Hele Valdres-regionen har fått tilkjent midler fra Fylkesmannen/NVP fra 2017 til 2020 om å drive prosjektet Velferdsteknologi. Det er et faglig og politisk mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av Helse- og omsorgstjenesten innen år 2020, jf. føringer fra statlig hold.

Målet med innføringen av velferdsteknologi er at tjenestemottakeren skal oppnå bedre livskvalitet ved hjelp av trygghetsskapende teknologi og teknologi som bidrar til økt mestring. Mye av arbeidet i prosjektet er derfor kartlegging og utprøving for å finne ut hvilken velferdsteknologi som kan være til nytte for den enkelte tjenestemottaker.  Innføringen av teknologien skal skje på bakgrunn av brukerens ønsker og behov og innenfor det lovverket som gjelder. Løsningene skal være framtidsrettet i forhold til mulighetene for videre utvikling og skal i størst mulig grad integreres i helse- og omsorgstjenestens fagsystemer, som elektronisk pasientjournal. Prosjektet ønsker at fremtidens omsorgstjenester vil gi en tryggere hverdag og mestring av daglige gjøremål.

Til nå har vi drevet med innsiktsarbeid og kartlegging i kommunen. Gjennom kartleggingen ønsker vi å få innsyn i hvilke utfordringer og behov tjenestemottakerne har. Resultatet fra kartleggingen vil bli brukt til å finne teknologi som kan dekke individuelle behov og hvordan teknologien kan tas i bruk. Prosjektet skal også se på behovet for utvikling av tjenestene med nye tekniske løsninger. Teknologien vil derfor variere ut fra tjenestemottakerne sine individuelle behov og forutsetninger.

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen, NOVA

Vi har fem framtidige omsorgsutfordringer som Sør-Aurdal kommune må forholde seg til:

• Nye yngre brukergrupper
• Flere eldre med hjelpebehov
• Knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell
• Manglende samhandling og medisinsk oppfølging
• Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov

For å kunne løse framtidige utfordringer må kommunen utvikle nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene, den faglige kompetansen og i bruken av ny teknologi. Erfaringer fra forsøksvirksomhet i Norge, så vel som i andre land, viser at velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i dette arbeidet. Velferdsteknologi kan bidra til at innbyggeren som ønsker det kan bo hjemme lenger, og den kan øke livskvaliteten blant befolkningen fordi de dagligdagse gjøremål mestres og gir innbyggeren trygghet og selvstendighet.

Eksempler på velferdsteknologi:

Trygghetsskapende teknologi.
Trygghetsalarm (m/u GPS-sporing), alarmsensorer/falldetektorer, videotilsyn.

Mestringsteknologi.
Medisindispenser, videokommunikasjon, kroppssensorer for å måle aktivitet og andre vitale data,
kalenderstøtte, mobil trygghetsalarm med lokaliseringsmulighet.

Utrednings- og behandlingsteknologi.
Egenmåling med biomedisinske sensorer, opplæringsvideoer, videokommunikasjon for helseoppfølging, nettbrett med applikasjon for egenrapportering.

Teknologi for økt velvære.
Smarthusteknologi, memo ved redusert hukommelse

Kommuner som har prøvd ut slik teknologi kan vise til gevinster på 3 hovedområder:

1. Økt kvalitet (eksempler på kvalitative gevinster er økt trygghet for brukere, ansatte og pårørende, økt mestring, selvstendighet, frihet og økt aktivitetsnivå for brukere).
2. Spart tid (eksempler på spart tid er mindre behov for hjemmebesøk, effektiv medisinhåndtering, mer fleksibilitet og enklere samhandling mellom ansatte og brukere).
3. Unngåtte kostnader (eksempler på unngåtte kostnader er færre hjemmebesøk, redusert avlastningsbehov (GPS), raskere håndtering av medisinske komplikasjoner gir reduserte innleggelser og mindre komplikasjoner).