Klarlegging av eksisterende grense kan gjennomføres ved en oppmålingsforretning.

Dette er mest aktuelt for gamle eiendommer som ble fradelt før 1980 med skylddelingsforretning, men kan også gjennomføres for grenser som tidligere er bestemt ved jordskifte, kartforretning og oppmålingsforretning.

Ved å gå inn på denne linken http://www.valdreskart.no kan du sjekke eiendomsgrensene for din eiendom: Velg Sør-Aurdal kommune. Du kan så søke på gnr/bnr eller eiendommens adresse. Hvis din eiendom vises med rød heltrukket strek så er det å anta at det er avholdt kartforretning eller oppmålingsforretning over eiendommen.
 
Før 1980 er betegnelsen som ble brukt for fradeling av tomter – skylddelingsforretning.
Fra 1980 tom 2009 er betegnelsen - kartforretning.
Fra 1.1.2010 er betegnelsen - oppmålingsforretning.

Hvis eiendommen vises med rød stiplet strek er det å anta at det er avholdt skylddelingsforretning over eiendommen, men at grensene ikke er nøyaktig koordinatbestemt.

Eiendommen kan også vises som en ”sirkeleiendom”, dvs. at eiendomsgrensene ikke er nøyaktig koordinatbestemt. Det anbefales at det rekvireres oppmålingsforretning over slike eiendommer. Bruk kommunens skjema for rekvisisjon av oppmålingsforretning og legg ved dokumenter som inneholder grensebeskrivelser.

Priser for klarlegging av eksisterende grense finner du i punkt 1.5 og 1.6 i gebyrregulativet.

En grensejustering vil si at det kan overføres mindre arealer mellom to eller flere matrikkelenheter (eiendommer) som har felles grense.

For overføring av større areal, se arealoverføring.

En grensejustering krever at det foretas en oppmålingsforretning der grensene for de aktuelle matrikkelenhetene klarlegges og beskrives.

Arealet for de involverte matrikkelenhetene kan økes eller reduseres med inntil 5 % av den minste matrikkelenhets areal, men maksimalt 500 kvadratmeter. Verdien på matrikkelenheten kan ikke reduseres med mer enn 1 G (G = grunnbeløp i folketrygden).

Grensejusteringen må ikke være i strid med konsesjonsloven, jordloven § 12 eller rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Skal du overføre arealer mellom tilstøtende matrikkelenheter (eiendommer), kan arealoverføring være en aktuell prosedyre.

Arealoverføring åpner for å overføre større arealer mellom to eiendommer enn hva som er mulig i form av en grensejustering.

En arealoverføring krever at det blir foretatt oppmålingsforretning over berørte grenselinjer. Arealet overføres ved tinglysing av ”Erklæring om arealoverføring”, som erstatter skjøte.

Det må foreligge tillatelse fra kommunen til arealoverføring etter plan- og bygningsloven. Rekvirent må sørge for nødvendige erklæringer om pantefrafall og konsesjoner for det aktuelle arealet.

Fagperson på kart- og oppmåling har ansvar for arbeid som følger av lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven). Ønsker du å fradele en tomt eller opprette en festegrunn for mer enn 10 år, må du søke kommunen om tillatelse. 

En slik tillatelse er trinn èn i en saksbehandlingsprosess der trinn to består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget gards- og bruksnummer.

Trinn to innebærer bl.a. at tomter som er godkjent fradelt blir merket i knekkpunkter med grensemerker. Tomtegrensene blir så koordinatbestemt, registreringsnummer tildelt og matrikkelført.

Oppmålingsgebyr blir krevd inn i samsvar med gebyrregulativet vedtatt av kommunestyret.

Alle adresseringsverdige bygg som bolighus, hytter, offentlige bygg, forretninger m.m. ble tildelt offisiell vegadresse i 2012. Oversikt over godkjente vegnavn (PDF, 29 kB)

Adresseringen er gjort for å få bedre sikkerhet ved utrykning av nødetatene, for bedre og sikrere postadresser og for at alle andre skal finne lettere fram f.eks ved bruk av GPS.

Det er kommunen som har ansvar for å sette opp vegnavnskilt. Der hvor det er 3 eller flere boliger langs en veg som ikke har fått eget vegnavn, og ikke noen av husnummerskilta er synlige fra vegen boligen er adressert til, setter kommunen opp henvisningsskilt i avkjøringen der stikkvegen tar av fra hovedvegen som viser de husnummer som er langs stikkvegen - f. eks.  123 – 129 .

For at kommunen skal sette opp henvisningsskilt langs en hytteveg må det være 7 hytter eller flere langs stikkvegen.

Huseier har ansvaret for å skilte den enkelte adresseenhet med husnummerskilt.

Når det gjelder husnummerskilt for hytter og andre bygg som ikke bruker tildelt adresse som postadresse anbefales det her at også vegnavnet vises.

Eksempel på hytteskilt:

Eksempel på hytteskilt

Ikke gitt at alle kjenner hyttas adresse i en nødssituasjon. Derfor anbefaler vi at vegnavnet også må være med på skiltet. Skiltet vil fungere som nødplakat for de som bruker hytta.