Jod og atomberedskap

Norske kommuner har blitt bedt om å ha jod-tabletter i beredskap til sine innbyggere i forbindelse med den pågående konflikten i Ukraina. Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) er tydelige på at det er svært lite sannsynlig at Norge vil bli berørt ved en eventuell atomulykke, og at innbyggere i Norge vil få behov for å ta jod-tabletter.

Ved en eventuell atomulykke i Ukraina, vil hoveddelen av utslippet falle ned i nærområdet. En del av forurensningen vil likevel kunne komme opp i høyere luftlag og bli spredt med vinden til fjerntliggende områder. Radioaktiv jod kan dermed spres som gass, aerosol eller partikkelskyer og gi økt risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen. Inntak av jod-tabletter kan redusere denne risikoen, da det blokkerer opptak av radioaktiv jod.

Det er viktig å understreke at det er nasjonale helsemyndigheter som avgjør når det eventuelt skal gå ut en anbefaling om å innta jod-tabletter.

Hvem bør ta jod-tabletter?

Det er primært barn og unge under 18 år, gravide og ammende som bør innta en jod-tablett etter eksponering av radioaktivt nedfall. Ved svært alvorlige hendelser kan det bli gitt anbefaling om at alle under 40 år inntar en jod-tablett. Det vil da bli gitt eksplisitt informasjon om dette fra nasjonale myndigheter.

Hvem bør ikke ta jod-tabletter?

Personer over 40 år anbefales ikke å innta jod-tabletter, fordi risikoen for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen er lav når man har passert 40 år, og fordi inntak av jod hos denne gruppen kan øke risikoen for sykdommer i skjoldbruskkjertelen og jod-relaterte bivirkninger.

Man bør heller ikke ta jod-tabletter dersom man har en sykdom eller tar andre medisiner som tilsier at man ikke bør gjøre det. Foresatte som er i tvil, må undersøke dette med barnets fastlege. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger heller ikke å ta tabletter.